Laupen i mitt hjerte

Det finnes et lite tjern på Totenåsen, som jeg har tilbrakt hver eneste sommer ved, i og på. Det er ikke stort og det deles inn i vesle-Laupen og Laupen. Mellom der ligger "kannal" Vesle-Laupen er overgrodd av siv, og håpløs og bade i på grunn av myrete bunn. Der er det små "øyer" som man må styre robåten rundt, og i fjor var fant vi ei ku som hadde måttet bøte med livet da den hadde våget seg litt for langt ut langs bredden for å drikke. Men det er vistnok her man finner den største fisken. Men den er lunefull og smart og ikke lett å lure på kroken i det hele tatt. Laupen er som sagt ikke stort. Og man kan svømme tvers over. Det er mandomsprøve nr. 1. Da er man svømmedyktig og voksen når man kan klare det. Første gang jeg klarte det var jeg 15. Bestemor var livredd og forlangte at jeg skulle ha følgebåt så jeg kunne hvile litt underveis. Men jeg klarte det. Og når jeg kom over kunne jeg hoppe opp i båten og pakke meg inn i et king-size håndkle og motta anerkjennelsen. På grunn av at Laupen er så lite blir det fort varmt. Det kan fort bli opptil 25 grader i vannskorpa. Og da bader Bestefar. Da går bestefar i revers og blir en unggutt igjen. Det skjer en gang hvert år og det var det artigste jeg viste da jeg var lita, for da var bestefar med å lekte og stupte fra båten. Og a bestemor satt på bredden og ropte "huss på at du'æitte no unggutt lengre, Ole", "nå lyt dekk vara forsiktig". Det var min barndoms somre, innhyllet i retrospektivets nostalgi. Det finnes en million minner i meg og like mange ting som gjør Laupen spesiell for meg. I gamle dager gikk det ei bru over, den er nå lagt under vann etter at de demmet opp på 70-tallet. Men den ligger og lurer ikke langt under vannskorpen og den kan man gå på, like a Jesus, gå på vannet. Båten vår, ei rød jolle, som nå er pusset opp etter krav fra meg, den har vi slitt ut utallige årer på, og den har sin helt egen historie. Bestefar har laget den med sine egne to hender, og han arbeidet dag og natt på den båten, mens bestemor gikk hjemme, gravid med min pappa. Den vinteren var det visstnok veldig kaldt. Jeg elsker å høre den historien.